Monica Csango

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monica Csango
Født15. feb. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Skien
BeskjeftigelseJournalist, skribent, redaktør, regissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Monica Beate Csango (født 1969 i Skien) er en norsk journalist, filmskaper og forfatter.

Csango er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Bergen og har gjennomført en to-årig coachutdanning.[2][3] Csango har arbeidet som journalist siden 1995 og var fra 1997 til 2008 ansatt i TV 2 som filmjournalist og nyhetsjournalist. I 2005 laget Csango dokumentarfilmen Evig din som handlet om hennes ungarske familie og hennes farfars mystiske forsvinning under andre verdenskrig. Filmen mottok samme år en Amandapris i kategorien beste dokumentarfilm.[2] Farfaren Ferenc ble i mars 1942 sendt fra Ungarn til tvangsarbeid i Donetsk (i dagens Ukraina) sammen med 70 000 andre ungarske jøder mens den gravide farmoren Magda greide å flykte. De siste sporene etter farfaren var i Bombay i 1946, det er ukjent hvordan farfaren kom seg til India. Csangos far kom som flyktning til Norge i 1969 (via Jugoslavia og Italia[4] hjulpet av diplomaten Geir Grung[5]). Farmoren Magda døde i 2014 uten å ha sett mannen igjen. Mormoren og morfaren kom til Norge som flyktninger i 1947 fra et krigsherjet Ungarn.[6] I 2017 kom boken Fortielser. Min jødiske familiehistorie ut på Kagge forlag. Denne boken jobber dypere inn i de psykologiske aspektene om hvordan følelser går i arv i familier.[7] Csango har gitt ut to bøker på Gyldendal.

Siden 2008 har hun blant annet vært sjefredaktør for magasiner Costume (Bonnier Forlag) og Det Nye (Egmont Hjemmet Mortensen). TV-produsent I Nordisk Film og TV, regissør og prosjektleder. Csango har ledet film og tv- linjen ved Westerdals Høyskole. Hun har også vært medlem av rådet for Arkivet Senter for fred og menneskerettigheter.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Evig din, 2005. Film.
  • Til å spise opp, kokebok. Gyldendal Norsk Forlag, 2013.
  • Fortielser - min jødiske familiehistorie. Sakprosa. Kagge forlag, 2017. ISBN 9788248919551
  • Tatt på fersken , kokebok. Gyldendal Norsk Forlag, 2019.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Fuglehaug, Wenche (26. januar 2015). «Csango om frykt, hat og da hun sa nei til Clooney». Aftenposten. Besøkt 21. juni 2020. 
  3. ^ Ngo, Natalie (3. oktober 2013). «Slik disker du opp skikkelig festmat i en fei». Godt.no. Besøkt 21. juni 2020. 
  4. ^ «Lost in the Csango». Dagens Næringsliv. 8. april 2017. s. 68–70. 
  5. ^ Søbye, Espen (28. juli 2017). «Bygget på uvisshet». Morgenbladet. s. 44. 
  6. ^ «Verdas lengste kjærleikssorg». Dag og Tid. 31. mars 2017. s. 14. 
  7. ^ Mauno, Hanne (25. mars 2017). «Kan man arve andres sorg?». Dagsavisen.no. Besøkt 21. juni 2020. «– At følelser kan gå i arv, det føler jeg meg ganske sikker på. For det er vel ikke sånn at man bare arver en hårfarge, en stemme eller noens ører? sier Monica Csango til Dagsavisen.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]